Miljødirektoratet vil altså at vi skal slutte å kjøre bil, og løsningen deres er «transporteffektiv arealbruk». La oss oversette dette fra byråkratspråk til norsk: De vil bestemme hvor du skal bo, hvordan du skal bo, og hvem du skal bo i nærheten av – alt for å tvinge deg inn i deres kollektivistiske idealsamfunn.

Når Miljødirektoratet kaller spredt bebyggelse en «utfordring», mener de egentlig at din frihet til å eie enebolig med hage og garasje står i veien for deres regneark. De vil ha oss stablet i høyden i «effektive» betongblokker, hvor du er 100 % avhengig av statens nåde for å komme deg fra A til B.

Husk: Statens inntekter er alltid folkets utgifter. Når de skal «legge til rette» for at du ikke trenger bil, betyr det i praksis flere reguleringer, dyrere boliger og mindre valgfrihet for deg og din familie. Det er som å binde beina på en løper og så klage over at han ikke løper fort nok; de kveler privatbilismen med avgifter og hindringer, for så å hevde at markedet har «sviktet» og trenger deres planøkonomi.

Hvorfor er det alltid slik at de som snakker høyest om «fellesskapets beste», er de samme som vil ta fra deg retten til å styre ditt eget liv?

Vi trenger ikke mer «arealplanlegging» fra folk som aldri har skapt en krone i verdier selv. Vi trenger respekt for eiendomsretten og individets rett til å velge sin egen livsstil – enten det er i en leilighet i byen eller et småbruk på landet.

Det er ditt liv, ikke direktoratets hobbyprosjekt. Hva mener du? Skal vi la byråkratene parkere friheten vår for godt?