I oktober 2023 rykket 108 økonomer – med Thomas Piketty og Gabriel Zucman i spissen – ut med et åpent brev. De advarte mot at Javier Milei ville ødelegge Argentina totalt om han vant valget. De fleste etablerte medier svelget dette rått og spredte det som ubestridelig sannhet.

Milei vant. La oss se på hva som faktisk skjedde:

Ekspertene påstod at programmet hans ville «øke de allerede høye nivåene av fattigdom og ulikhet», skape økonomisk katastrofe og binde hendene på politikere i årevis framover.

Da Milei overtok i desember 2023, galloperte årsinflasjonen forbi 200 % og pilene pekte mot 300 %. Staten hadde ikke levert et budsjettoverskudd på over ti år.

Atten måneder senere, i mai 2025, stupte månedsinflasjonen til 1,5 % – det laveste på fem år. Sentralbanken slutta rett og slett å trykke opp penger for å dekke over statens underskudd, og plutselig leverte Argentina sitt første overskudd siden 2008.

Hva med fattigdommen ekspertene var så bekymret for? Da Milei tok over, var fattigdommen på 41,7 % og økende. Den hoppet opp med en gang den overvurderte pesoen ble korrigert til markedsverdi, men så begynte den å falle. Offisielle tall fra april 2026 viser at fattigdommen har sunket til 28,2 % – det laveste nivået siden 2018.

I andre kvartal 2025 vokste økonomien med 6,3 % på årsbasis, faste investeringer økte med over 32 %, og reallønningene begynte å hente seg inn igjen.

Det spådde sammenbruddet kom aldri. Men har du hørt et eneste pip fra de 108 økonomene? Ingen beklagelser, ingen analyser av hva modellene deres bommet på, og overhodet ingen offentlig innrømmelse. De skrek høyt for å stoppe Milei, men når resultatene foreligger, er det dundrende stillhet.

Det morsomme er at den samme intellektuelle klassen holdt helt kjeft under et langt større økonomisk eksperiment i samme region. Hvorfor det?

Da Nobelprisvinner Joseph Stiglitz dro til Caracas i 2007, kalte han Hugo Chávez’ økonomiske politikk for «svært imponerende». Noam Chomsky hyllet den for å ha skapt «den største fattigdomsreduksjonen i Amerika».

Så kom det uunngåelige krasjet: hyperinflasjon, tomme apoteker og barn som måtte lete etter mat i søpla. Nærmere 8 millioner venezuelanere har flyktet fra landet. Det er historiens største utvandring i fredstid i Latin-Amerika – større enn fra Syria på sitt verste.

Hvor blir det av de åpne brevene og selvransakelsen fra de som forsvarte dette regimet? Det finnes ikke.

Økonomen Thomas Sowell har forklart akkurat hvorfor det er sånn: En lege som tar livet av en pasient, mister lisensen. En ingeniør som bygger en bro som kollapser, mister jobben. Men en økonom som forsvarer et regime som kjører et helt land i grøfta, mister ingenting. Tvert imot beholder de gjerne både faste stillinger, prestisje og bokkontrakter.

Når det ikke koster noe å ta feil, får du akkurat den typen hovmodige spådommer som disse 108 økonomene leverte. Ingen av dem kommer til å miste jobben eller statusen sin denne gangen heller. Ikke for Argentina, og ikke for den neste spådommen de bommer på.

Det er verdt å tenke over neste gang en eller annen «ekspert» i media forteller deg at verden går under hvis staten mister litt kontroll.