Fra advarsler til virkelighet. Nå kan nesten hver tredje elev ikke lese, skrive eller regne ordentlig.
Riksrevisjonen slår alarm. Til tross for økte bevilgninger og 20 års fokus på grunnleggende ferdigheter, har andelen elever med svake ferdigheter økt kraftig siden 2015. I 2022 lå 31 prosent av elevene på det laveste mestringsnivået i matematikk og 27 prosent i lesing etter grunnskolen. Det betyr at nærmere én av tre unge forlater skolen uten å beherske de mest elementære ferdighetene skikkelig.
PISA-undersøkelsen fra 2022 viser at norske 15-åringer presterer dårligere enn i 2018, med den største nedgangen i matematikk noensinne målt her i landet. Resultatene ligger under flere andre nordiske land og under OECD-gjennomsnittet i lesing og matematikk, til tross for at Norge bruker mer penger per elev enn de fleste land. Nasjonale prøver de siste årene bekrefter trenden: flere elever havner på de laveste nivåene i både lesing og regning.
Liberalister og andre har advart i en årrekke mot sentralisert styring, ideologisk pedagogikk og stadig mer byråkrati i skolen. Vi ble ofte latterliggjort. Nå er det gått fra én av fem til nesten én av tre som ikke mestrer det grunnleggende. Mer av det samme, mer penger og mer kontroll har ikke fungert.
Når staten overtar ansvaret for barns læring og likevel svikter så grundig, er det på tide å prøve helt andre metoder. Mer frihet i skolen, mer lærerautonomi, mer foreldrevalg og en tilbakevending til det som faktisk virker.
Hvem betaler prisen når en hel generasjon ikke får med seg de grunnleggende verktøyene for et fritt og selvstendig liv?