Rettssamfunnet ble etablert som et sivilisert alternativ til hevn og selvtekt. Forutsetningen for denne er at den oppfyller sitt mål, som ikke er å reformere og bistå overgriperen, men derimot å skremme overgripere fra å utøve vold, forhindre at overgripere kan utøve vold (når de etter dom sitter bak lås og slå) og ikke minst gi offer/etterlatte en opplevelse av rettferdighet og oppreisning.

Problemet er at i mange tilfeller, lik denne, har de fleste av disse mål ikke blitt oppnådd.

Saker henlegges, etterforskningen er middelmådig om overhodet eksisterende, overgriperne slipper unna med et lite klaps på hånda, voldsofre overlates til seg selv, straffeutmålingen er latterlig og står overhodet ikke i samsvar med de potensielle utfall av overgrepet, og den massive mangel på moral og respekt for andre menneskers liv utvist av ondskapsfulle umoralske voldsmenn.

Jeg spår at denne saken igjen blir dominert av smilende leende overgripere i rettssaken som får noen uker med «kurs» for sinnemestring og lignende og forsvarsadvokater som griner i media på sine stakkars kunders vegne, for at disse skrøpelige sårbare barn har blitt identifisert i media og fått det tungt og vanskelig i livet som resultat.

Vi andre, det store flertallet, som aldri ville gjort noe i nærheten av dette mister da stadig mer tiltro og respekt til statens evne til å opprettholde en rettsstat. Da er veien kort tilbake til det denne erstattet.

Da bør politikerne, politiet, domstolene og andre se seg grundig i speilet og forstå hvem som har skylden for at vi snudde ryggen til dem.